(Artikkel hentet fra iLaks.no, 9. april 2019 av Andreas Witzøe )

I dag ser Anne Hvistendahl, sjef for sjømat i DNB, og hennes kompanjong Dag Sletmo potensiale for landbasert i Norge på tre fronter.

Anne Hvistendahl og Dag Sletmo i DNB. FOTO: Andreas Witzøe

– Før la vi som kriteria at landbasert matfiskproduksjon måtte gjøres utenlands, langt borte fra Norge. Det å ha flyfrakt-kostnadsbufferen ved å produsere nært markedene så vi som helt avgjørende. Tenkningen er noe mer nyansert i dag, sier Hvistendahl.

De to andre kriteriene står ved lag for å få DNB med på laget. Man må ha en teknologi som man har godt grunnlag for å tro at vil fungere, og aktørene må være av en industriell karakter. Og ha nødvendig kunnskap.

– Transportbufferen får du ikke ved å produsere i Norge. Men industrielle aktører er like viktige, og de har vi her i landet. Selv om vi ikke har noen velprøvd teknologi for landbasert på matfisk enda, er det mer og mer som blir testet på smolt, så man vet jo nå at det fungere til en viss grad. Og det finnes en del aktører allerede som produserer full sykel på land, men med svært lave volumer. Å kjøre ting i stor skala er alltid mye mer krevende, sier Hvistendahl.

Teknologisenter

At Norge kan brukes som et teknologisenter for utvikling er den første potensielle spennende muligheten DNB i dag ser på landbasert matfisk.

– Da tenker jeg for eksempel på det vi nå ser i Fredrikstad. At man prøver ut noe i mindre skala kan være formålstjenelig, sier Hvistendahl.

Det andre er å bygge et «påhengsanlegg» til et allerede eksisterende storsmoltanlegg, hvor man lar en del av fisken vokse seg til slakteklar størrelse for å kunne utnytte en nisje i markedet.

Les mer her: https://ilaks.no/dnb-vi-har-nyansert-tenkningen-var-i-forhold-til-det-vi-sa-om-landbasert-i-norge/